Om Kennelen.

Hundeholdet startet da vi bodde på Lillehammer. Siden 1983 har vi bodd på Vestnes i Romsdal. Geografisk ligger det midt mellom Åndalsnes og Ålesund. Molde ligger rett over over på andre siden av fjorden.

Det skulle være en hund som jeg kunne bruke framfor en pulk om vinteren, kløv om sommeren, familiemedlem som aksepterte og trivdes med å ligge ute til alle årstider uavhengig av vær og føre. Valget falt på samojedhunden.

Turen gikk til Dokka hvor valget stod blant 9 valper. Som førstegangskjøper var alle valpene like. Valget falt på den hannhunden som søkte til våre barn. Valpen fikk navn fra samojedisk mytologi - Num. Forventningene til rasen holdt. Num dro med seg det den skulle dra med seg til fjells om vinteren og den bar med glede kløvsekken uavhengig av tyngde om det nå var på fottur eller molteplukking. Kort sagt en arbeidshund med stor arbeidsglede og stor hengivenhet til sin familie. Andre hannhunder overså han med stor grad av arroganse.

Etter tre år kom lysten på en hund til,- selvfølgelig skulle det være en hannhund, Sommero`s Drigger O`snowland, ble hentet hos hannhundeier i Hardanger. Når vi fra før hadde en hund med samojedisk gudenavn måtte navnet bli "Sjaman". Han ble en arbeidshund av samme kaliber som  kompisen, men med betraktelig mere livog humor. En hund som hadde en enestående evne til å innsmigre seg hos familiens medlemmer. Hovedbeskjeftigelsen innendørs var å bli klødd. Ikke rart, den utviklet eksem etter hvert. Han ble godt kjent med veterinærer uten at det hjalp. Pels-og hudplager ble hans bane etter hvert.

Det går noen år. Etter at vi kom til Vestnes ble jeg kjent med polarhundmiljøet i Trøndelag. Det førte til en forsterket interesse for rasearbeidet og et ønske om å prøve seg på oppdrett. Dominerende oppdretter i Trøndelag på -90-tallet var Ole Johan Sætre som drev under kennelnavnet Chief of Iroquoise. Her hadde jeg muligheten for en tispevalp hos en som brukte hundene sine sommer som vinter innenfor friluftslivets rammer. For meg står hun på mange måter som en idealhund med tanke på bruksegenskaper når man har få hunder. Stor og kraftig, stoisk ro i stressede situasjoner og en fabelaktig evne til å gjøre veivalg og bryte seg fram i ubrøytede spor. Sjefen i hundegården i alle år. En ørliten kneis i nakken og hun fikk det som hun ville. Hun fikk navn etter en viden kjent kvinnelig samojedisk sjaman med navn Marga Chief of Iroquoise. Marga har 3 kull med 21 valper etter seg.

Marga innledet vårt lille oppdrett. Hun ga oss Tetipi av Anasangs Itje. Som arbeidshund var hun sin mor opp  av dage med et betraktelig bløtere gemytt. Hun karakteriserte jeg som underdanig, men hengiven. Lojal og redelig i alle situasjoner. Tetipi betyr sjaman på samojedisk. Tetipi har 2 kull og 6 valper etter seg.

Jeretnik av Anasangs Itje var en hannhundvalp etter Marga. Etter at han fikk juling av en fremmed hund og eier som valp, ble han svært skeptisk til fremmede. Gemyttproblemene ga han et svært kort liv. Jeretnik betyr gjenferd på samojedisk.

Det førte oss til Finnstad kennel på Hønefoss. Knut Nystrand hadde en 10-måneders gammel valp som hadde kommet i retur. Finnstad`s Teddy sjarmerte hele familien med sin livsglade framferd. I sitt 11. år er han fortsatt den samme livsglade hunden. En hund som er totalt fri for egenskaper som kan minne om krangling. Elsker livet foran pulken bare han får gå bakerst. Kløvsekk er til glede og lyst.

Besøket hos Knut og Kari ble i ettertid ikke bare et spørsmål om kjøp. Det førte til et engasjement i rasearbeidet som har gitt utrolig mange gleder. Ikke minst viktig, det har gitt meg ny kunnskap om rasen, om bruksegenskaper og hundekjøring. Kort sagt,- ny lyst og giv på vegne av rasen.

Oppdrettet skulle videreføres videre med hans datter - Nalletorpet`s D`Ojka från Øbacka. (Ojka er sjel på samojedisk) En hund som arvet sin fars gemytt og ganglag og med god størrelse slik jeg ønsker det. Beklageligvis fikk hun hd. Det har for henne ikke vært noen hindring hverken framfor pulken eller ved kløving. Også en hund med stor arbeidsglede.

Omplasseringshunden Nalletorpet`s Feliz Faldaij var en liten og ivrig krabat. Å gå bakerst i draget var ikke aktuelt på første tur. Han greide å dra de to andre ut av sporet. Retningen skulle han bestemme selv. Kjapt ble han flyttet fremst. For første gang får jeg oppleve at en samojed slår over i galopp frivillig før en bakke for å ha litt fart å gå på. Retningsstabil var han uavhengig av vær og føre. Kort og godt en stabeis som var utrolig folkekjær, men avmålt.

Jakten på ny avlstispe hadde pågått en tid. Margareta Kohrtz hadde valper etter Katja av Jeni-Jamal etter en nederlandsk amerikaimport. Som ved vårt første hundekjøp var det særlig en tispevalp som søkte kontakt. Noe som gjentok seg en måned senere da den skulle hentes. Daden skulle ha a i navnet var det bare å lete i samojedisk mytologiPolarullens Ak-Okuz Tarana betyr den kvite oksens sjaman hvis navn er Tarana.  Hun er ei lita tispe med et flegmatisk og vennlig lynne. Tarana og Faldaij har lært meg at det ikke bare er størrelsen det kommer an på når man skal ha trekkhund. Som lederhund fungerer hun svært godt til mitt bruk. Retningssikker og lar seg ikke forstyrre av andre ting som kunne vært spennende. Ikke minst viktig, hun er løpsglad.

Etter en heftig sommernatt mellom Teddy og Tarana uten eiers tillatelse resulterte dette i enebarnet Nuk Bafi Bugur av Anasangs Itje som ble værende hos oss. En beskjeden valp med sin mors flegmatiske holdning til livet rundt seg og sin fars livsbejaende atferd, ser dette spennende ut. Hun gjorde en kjempeinnsats i draget så lenge hun fikk være med på leken. Livets overraskelser førte til at hennes liv ble for kort.

I sitt 13. år fikk Teddy vandre over i de evige sledehundspor. Treningskveldene ble vonde for han, ikke minst dagen derpå. etterhvert ble han stående alene når de andre fikk sin tur. Å høre en hund som har trent jevnt og trutt i 12 år bli stående igjen i bikkjegarden er mildt sagt hjerteskjærende. Turen til vet`n i Ålesund ble tung.

En ny ungdom stod klar til å overta. Polarullens Jekar ("jeg vet ikke" på samojedisk) ble hentet i Jemtland hos Margareta og Wouter. Oppdrettere som vet å kombinere det vakre med gode bruksegenskaper. Se http://www.samojed.se for mer info.

Det er blitt en meget god og ærlig trekkhund med et utrolig godt trav. Tyngde og kraft som gjør at han brøyter seg fram i løssnøen. Vennlig mot andre hunder.

Det tok mindre enn ett år før jeg vendte nasen mot øst igjen. på Polarullen var det to søstre tilbake etter et kull. Jeg fikk overta den største. det er blitt ei kraftig og stor tispe som har levd opp til mine forventninger. En hardtarbeidende hund som elsker sin plass bakerst i draget. Som kurositet kan nevnes at hun har et vokabular som til tider minner om en grønlandshund. Qaatai (samojedisk for rimfrost) er mjuk i hodet men hengiven slik samojeden skal være.

Siste hund i draget er Iki Trudniki av Aanasangs Itje. (Iki på samojedisk betyr den "gamle månen." Trudniki er russisk og betyr den som arbeider på sin frelse med hardt arbeid)

Faren befinner seg i Skjåk av linjer fra Iroquees (Ole Johan Sætre) som jeg setter utrolig pris på. Gemyttet er fra faren og bevegelser fra mor. Spretten og kjapp i bevegelsene og svært ivrig. Vinteren ser jeg fram mot til med glede.